Vandring med veiviser langs Bygata

Vandring med veiviser langs Bygata

Lørdag 8. september stilte entusiast, stirydder og kjentmann Arild Schultz opp som veiviser langs Bygata. Han og makker Ståle Pinslie har møysommelig funnet fram til hvor Bygata sannsynligvis gikk, de har ryddet nennsomt – en stor jobb. Og vi fra Mylla løypeforening ble nok brukt som tråkkemannskap der vi gikk i gåsegang bak Arild.

Deltakere: Arild Schultz, Tore Heldrup Rasmussen, Nina Grønnestad Heldrup, Lars Olimb, Margarethe Wiese, Liv Arnesen, Elisabeth Mürer, Lene Li Dragland, Thomas Knutzen + hundene Pan (cockapoo) og Nana (sibirsk husky). Tor Myhrvold var med i starten og på slutten.

Utgangspunktet for turen vår var vakre Roenseter. Derfra gikk vi først litt sørover, for å se hvordan Bygata velger andre far enn dagens blåsti. Så gikk vi nordover, passerte Roenseter, Kastesteinene ved Ølja, Sindersetra, mellom Helgehaugen og Lamannshaugen før vi kom til Ståttbråtan. Og på Slåttbråtan fikk vi en hjertelig velkomst av Kari Grace Bru og Lars Nilssen som stekte pletter på takke – og deretter – når øsregnet tok til igjen, inviterte oss inn foran peisen.

Arild Schultz fortalte, som Ståle Pinslie skriver i Årbok Maridalens Venner 2017: Ferdsel mellom Oslo og bygdene i nord har gått minste motstands vei gjennom skogen.
Vegetasjonen varierer med klimaet, men åsene var dominert av furu og bjørk, dalene av løvskog. Grana vandrer inn i Nordmarka østfra noen hundreår etter år null. Vi må̊ se for oss et langt mere åpent landskap enn dagens, også̊ grunnet et stort omfang av beitende dyr. Veivalget stod mellom den rette (optimale) linje over åsene eller å gjøre omvei og følge dalens bosetting.
Gode sommerveier søker tørr bakke, like viktig for mennesker som for dyr. Datidens hester var lave, stigning og fall var intet hinder, selv med kløv eller slep (oppbygde veier var for gårsdagens tømmerslep). Veiene gikk om mulig rett fram slik også̊ kongeveiene (kjerreveier) ble anlagt fra slutten av 1700-tallet. Det sterkeste indisiet på at veien er fra middelalder eller tidligere er den ufravikelige retningen mot målet langt frem. Der stien i dag er tapt for alltid (flatehugst/kjøre- skader) finnes den tilbake på kompasskurs lengre frem.

Her kan du lese Ståle Pinslies tekst i Årbok Maridalens venner 2017: http://www.maridalensvenner.no/arbok-maridalens-venner-2017.5947624-1523...
Les mer hva Ståle Pinslie skriver om Bygata på ut.no: https://www.ut.no/tur/2.19018/

Bildene fra turen er tatt av Nina Grønnestad Heldrup og Lene Li Dragland.

Turen passerte 4 poster i Mylla Løypeforenings kulturorientering. Les mer om
Roenseter: http://mlf-kulturo.biz.ht/meta/Post15.pdf
Sinderseter: http://mlf-kulturo.biz.ht/meta/Post9.pdf
Slåttbråtan: http://mlf-kulturo.biz.ht/meta/Post33.pdf
Kastesteiene ved Ølja: http://mlf-kulturo.biz.ht/meta/Post23.pdf
Temaside om Bygata: http://mlf-kulturo.biz.ht/meta/Bygata.pdf

Kategorier: