Meteorolog Ånund Sigurd Kvambekk i NVE forklarer:
Åthull bruker vi mest, men kalles også for oshull. Finnes sikkert enda flere lokale navn. Den vanligste årsaken til hull i isen er store snøfall på forholdsvis tynn is.
Isens tetthet er rundt 900 kg/m3, oppdriften er 100 kg/m3. 10 cm is kan derfor bære 10 cm nyfallen snø (ca. 100 kg/m3). Kommer det mer snø enn det «drukner» isen. Vann trenger da gjennom hull og sprekker i isen og fukter nedre deler av snølaget. Det våte snølaget bidrar til oppdrift og det oppstår en ny likevekt hvor den frie vannflaten er høyere enn isoverflaten. Dette kalles overvann.
Dersom isen er forholdsvis sprekkfri kan alt vannet som skal opp trenge opp på få konsentrerte steder. Vannet har temperatur litt over frysepunktet og smelter isen rundt der det strømmer opp. Vannet brer seg utover fra hullet og fanges opp i snøen som en svamp. Dermed øker tyngden av snøen ytterligere i det området og isen presses ytterligere ned. Av og til blir det så mye vann at snøen over hullet smelter ned og hullet blir synlig, andre ganger bare synlig som en nedsenking.
Når likevekt er oppstått mellom tyngden av den snøen over vannflaten, og oppdriften av is og våt snø under vannflaten, vil vannet slutte å strømme opp, og hullet kan igjen fryse til is. Nye snøfall før tilfrysing vil igjen transportere vann opp og holde hullet åpent.
Noen ganger kommer vann opp gjennom mange diffuse sprekker og samler seg på overflaten i et område hvor isen presses ytterligere ned. Dette oppleves da som et plutselig område med overvann for en skiløper. Rundt midten av området er det mest vann , og det kan bli så mye at snøen smelter der. Jeg har vasset i 30 cm vann mot slike hull i snøen, for så å oppdage at det er is under ”hullet”. Det ser en ikke før en er helt borte ved hullet.
Begge deler kan inntreffe, men vårt inntrykk er at isen som regel er tykk til kanten av hullet, og at få ulykker skyldes slike hull.
Hilsen Ånund