På jakt etter nordavindens sjel

En vakker søndag morgen i September startet ni løypeforenings-entusiaster på årets ekspedisjon: jakten på den truede huldrestrya på Fjellsjøhøgda. Inspirert av foredraget fra Lunner allmenning på siste årsmøte, tok Kulturorienteringsgruppen initiativ til å utforske dette nærmere.  I området rundt Fjellsjøhøgda finner man Nordmarkas rikeste forekomster av den sterkt truende arten huldrestry. Store deler av området har nylig fått status som fredet naturreservat. 

Huldrestry er kategorisert som sterkt trua på rødlista fordi den er i kraftig tilbakegang. Forekomsten på̊ Fjellsjøhøgda er den rikeste forekomsten i Nordmarka både mht antall trær og antall tråder med huldrestry. Men arten har hatt en kraftig tilbakegang siden tidlig 90-tall da den forekom på 2-3000 trær mot dagens 80! 

Det var disse 80 trærne vi satte ut for å finne. Etter å ha fulgt blåmerka sti ned til Svartbekken, bar det opp over Fjellsjøhøgda i ulendt og  kupert terreng som krevde kløktig orientering. Etter en velfortjent rastepause på Fjellsjøhøgdas topp (659 moh) begynte jakten på de truede artene. 

Huldrestry – Usnea longissima – liker seg på gamle grantrær i lyse nord- og østvendte daler. Den liker høy luftfuktigheten og at det ikke er tørke. Med sine lange, bleke, sølv-grønne tråder, som henger ned fra grantreet i lange laser kan vi absolutt se for oss at det er Huldra som har vært ute og pynta til fest i gamleskogen. Faktisk skal huldrestry ha vært inspirasjon til tradisjonen med å pynte juletrær med glitter. Angivelig oppsto denne tradisjonen i Tyskland (hvor huldrestry nå er utryddet). 

 Men huldrestry er ikke bare flott, den har også vært nyttig. Huldrestry er beskrevet i kinesiske urtemedisinske tekster fra år 500, og den antas å ha vært i bruk som urtemedisin hos urfolk verden over i flere tusen år. Dakota-indianerne i USA kalte Hulderstry for «Chan wiziye» – som kan oversettes til noe sånt som «Sjelen til nordavinden». De hadde stor respekt for den nyttige huldrestryen.

Omsider fant vi den - langt nord for Fjellsjøhøgdas topografiske toppunkt. Det interessante var at vi fant store forekomster også på bjørketrær i denne nordhellingen, noe som viste at den ikke bare trivdes på grantrær. 

Ekspedisjonen ble ansett som vellykket og alle var godt fornøyde med at vi fant disse siste rester av den berømte hulderstryen som nå dessverre er utryddet i hele Europa sør for Skandinavia. 

Thorvald

 

PÅ Fjellsjøhøgda, f.h.: Bernt, Margarethe Wiese, Thorvald Grung Moe, Irene Berg, Kåre Hansen, Jakob Skogeid, Berit Gro Fløgstad og Ellen Marie Hansen Foto: Anne Sønstevold

 

Huldrestry på Fjellsjøhøgda. Foto: Margarethe Wiese

Huldrestry på Fjellsjøhøgda. Foto: Margarethe Wiese